Styringsrenten og lånerenten.
Det jeg har skrevet i disse artiklene er tildels -basert på fakta og slik jeg opplever det.
Spissformulert: En økning medfører stor inntjening for Finansaktører og Staten, men er en katastrofe for de som har boliglån. Det er bl.a. de som skal være «motorer» i samfunnet.
Nedenfor denne innledningen er gjenpart av e-post sendt Norges Bank i begynnelsen av august 2026. Man kan si det var en oppfølger av min e-post av mai i år. Formålet er å sende innspill til deres drøftinger om fastsetting av styringsrenten, der fjerdedeler av prosenter ned, men spesielt opp, får enorme konsekvensen for privatøkonomien, bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomien, ved at betydelige andeler av kjøpekraft blir borte fra markedet ved renteoppgang.
Jeg prøver å belyse at Norges Banks «ansvar» ved å gjøre endringer i styringsrenten er større enn de tilsikter og at de må være varsomme med beslutninger, da deres grunnlag for beslutninger har stor usikkerhet, mildt sagt.
Innledning:
Det er styringsrentens innvirkning på hverdagen hos folk, som igjen får store konsekvenser eller ringvirkninger for hele samfunnet. I privatøkonomien er det de som har boliglån dette gjelder. En familie med boliglån på ca 4,5 mill., betaler i dag 20-22.000.- kroner månedlig i renter til sine långivere. Kanskje har de andel av fellesutgifter på 4-6000.- pr mnd. Ofte har de kortsiktige og dyrere lån i tillegg.
Renter blir på den måten brukt til å trekke inn kjøpekraft, spesielt fra den gruppen som har boliglån. Det er tydelig at banker/ finansieringskilder har bedre marginer i kroner på høye renter enn ved lavere renter. I den forbindelse kan nevnes at DnB bl.a. betalte utbytte til staten på 55 milliarder i år, for siste driftsår. I tillegg så f.eks banken seg i stand til å betale sine medarbeidere klekkelige bonuser. Kilde: Dagsnytt. Andre finansinstitusjoner gikk nok og relativt bra. Jo høyere utlånsrenter, jo bedre resultater. Jeg velger å tro at økte resultater i større grad kom fra bedret rentemargin enn fra økt arbeidsinnsats, men med forbehold.
Unndragelser av sannheter:
Finansinstitusjoner ønsker at ekstra gode resultater skal opprettholdes. Derfor «prater de/ledere for stigning av styringsrenten, av og til for at renten bør være uendret, men for sjelden for rentenedgang». Om de får info om at det er nedgang i prisstigning/inflasjon, ja da legger de inn argumenter som at nordmenn sparer i fond, som aldri før. Kanskje for å opplyse om at det tross alt står bra til med husholdningene. Dvs. At de nok greier å betale mer renter.
Jeg mistenker sjefsøkonomene i finanansinstitusjoner for å, til tider, gi råd mot bedre viten. De vet og at prisstigningen, for tiden, ikke kommer som resultat av økt etterspørsel av varer og tjenester. De vet utmerket godt at den vesentlige del av prisstigningen for tiden skyldes økt offentlig forbruk og økt pris på importerte varer. Jeg og de fleste av andre uavhengige økonomer er til tider overrasket over deres fremførte resonnementer, med formål å heve renten eller la den være uendret.
——————
Finansdepartementet/regjeringen gir mandat til Norges Bank og hvilke faktorer i mandatet som skal vektes mest. Et inflasjonsmål på 2 prosentpoeng, som nå er hovedmålet, har det vært i for lang tid. Om inflasjonsmålet skal være riktig styringsvariabel må det være inflasjon/tilbud målt som konsekvens av økt etterspørsel i markedet etter varer og tjenester. De gamle regler om etterspørsel og tilbud gjelder.
Fra flere hold er det antydet at lånerenten burde være 6-7% pa. Det tåler ikke eksisterende økonomisituasjon og ville presse boligeiere til å bli pendlere eller til leiemarkedet.
Konsekvenser for næringslivet.
Bankene har inndratt kundenes kapital.
De fleste kapitalvarer er nå tydelig overpriset i forhold til det markedet er villige til å betale. Det medfører at tilbyderen gir 40-50% prisavslag for å oppnå salg. Annonsene på det nivået florerer. I tillegg yter butikkene mer service, f.eks. ved å tilby fri frakt og montering. Selv fikk jeg ca kr. 10.000.- i samlet avslag på en stor TV., ferdig oppsatt hjemme.
I dagligvaren selges mindre av dyre varer enn tidligere. Kilde: Intervju av en dagligvare-leder på Dagsnytt. Det gis nå mer tilbud på rimeligere varer enn tidligere. Kilde: egne observasjoner.
For øvrig viser jeg til påstander og anbefalinger til Norges Bank, som er begrunnet i min e-post til banken, med faktorer de bør ta hensyn til vedrørende fastsettelse av styringsrenten.
Jeg aner ikke om mine innspill passerer deres første postsortering med mulighet for å nå frem til saksbehandler. De har ikke en postkasse for innspill fra publikum. De har, som annen offentlig forvaltning kun forventning om å motta spørsmål. Så da mottar man standard svar: «Deres forespørsel er mottatt».
E-post til Norges Bang vedrørende fastsetting av styringsrenten:
Norges Bank har ikke tilstrekkelig med sanntids-data for å kunne endre styringsrenten, med forsvarlighet. Det er usikkerhet og unøyaktighet fra interne data/ metode for datainnsamling og ennå mindre -sikre og upåvirkelige data fra utlandet.
Usikkerhet om renteutviklingen skaper uforutsigbarhet for store deler av samfunnet.
Erfaring er at økning av renten får relativt liten effekt på demping av prisøkning, men får katastrofale konsekvenser for gjsnittsfamilienes kjøpekraft -og ringvirkningene av det.
Sjefsøkonomer, ansatt i banker og finansinstitusjoner, er raske til å uttale at renten med stor sannsynlighet vil øke, men vegrer seg for å si den bør være uendret og sier aldri at renten med stor sannsynlighet bør gå ned. Det har selviske årsaker og baserer seg lite på riktig sanntid informasjon. Ja, senest i dag på nyheter om prisøkninger.
Jeg starter med min konklusjon her og begrunner det nedenfor:
Norges Bank, bør allerede i neste rentemøte, sette ned styringsrenten. Begrunnes med stor usikkerhet i -virkning av internasjonale forhold og virkninger av tidligere rentehevinger.
Videre bør det følge en uttale: Renten blir stående i 6 mndr, og vil endres kun ved spesielle hendelser. Konsekvens: Skape optimisme og antydning av forutsigbarhet, hvilke forbruker og næringsliv mangler.
Norges Bank må be om endring i mandat grunnet endrede forhold i verden og i Norge.
Begrunnelse:
(I tidligere arbeid har jeg lært at å gjøre representative uttak for analyse, og beskrive usikkerhet i uttak, analysen og i resultatet, gjerne tallfestet, før tiltak).
Jo større usikkerhet, jo mindre risiko bør en utsette andre for. Omsatt mener jeg det er stor risiko for at det blir feil å beholde eller øke styringsrenten, pga usikre data.
For tiden er summen av usikkerhet i data for beslutningsprosessen så betydelig at Norges Bank, av samfunnsøkonomiske hensyn, faktisk bør sette ned renten og skape større forutsigbarhet, for alle.
Om min konklusjon realiseres vil det medføre at de fleste med huslån, den gruppen familier som er «motorer» i samfunnet, kan få ryddet opp i regningsbunken. Det vil og skape optimisme og antydning om forutsigbarhet for næringslivet. Ja, faktisk i hele samfunnet!
Usikkerhet og mangel på sanntid-data for å kunne endre styringsrenten, med forsvarlighet:
-Konsekvens fra f.eks. en renteheving er ikke helt målbart inntil neste rentemøte, pga ledetider før realisering.
-Forbrukere er raske til å begynne økonomisk tilpasning til endrede rammebetingelser. Det medfører at endring i forbruksmønster nå endres raskere enn før. SSB re-registrer det årlig, slik jeg har oppfattet det. Dreining bl.a. mot rimeligere husholdningsprodukter. Kilde: Fra intervju med dagligvarekjede. I tilfelle er ikke grunnlagsmateriale godt nok for statistisk behandling. Da stemmer ikke handlekurven til SSB. Ikke representativt prøveuttak.
-Reallønnsveksten, etter skatt og nye og planlagte avgifter, uteble. Lavtlønnede er allerede i minus, i så måte. Kilde: Egen hoderegning.
-Prisveksten kommer ikke som et resultat av økt etterspørsel fra forbruker. Prisveksten er i hovedsak kommet med økt pris på importerte varer og fortsatt økt offentlig forbruk. Urimelig for forbruker å gi fra seg kjøpekraft av den grunn- og ulogisk at renteheving derfor skulle få vesentlig demping for prisstigning. Forretningsdrivende prøver å innhente forbruker med tilbud på 40-50%. Det er for å «fylle gapet» mellom virkelig etterspørsel og tilbud. Tilbudsaktiviteten har og økt i media ved at tilbud og kommer på allerede rimelige varer. Kilde: egne observasjoner.
- Publikum i matkøene er endret. Lavtlønnede med f.eks. to i arbeid og boliglån har økt i andel. Kilde: Frelsesarmeen.
- «Norge går godt», er et uriktig politisk utsagn, som NB faller for fristelsen til å gjenta. I flere bransjer øker nå antall permisjoner, sluttpakker og konkurser. Årsak er mangel på likviditet og store kapitalkostnader. For mindre bedrifter vil situasjonen eskalere med forskuddsbetaling av sykepenger. Kilde: jeg, som x- bedriftsrådgiver.
- inkassokrav og søknader om økonomisk hjelp fra NAV øker. Kilde: NAV.
Viser til tidligere sendt «bekymringsmelding». Vedlegger det.
Mine henvendelser legges og ut på min hjemmeside som blogg, bjornrolfeng.no
Mvh. Bjørn R Eng.
V
