Inspirasjon, motivasjon, læring, evaluering, mestring og søken etter nye utfordringer.
En vesentlig grunn til det store fraværet, spesielt fra ungdomsskole-alder og ut videregående, er at elevene da har blitt såvidt oppmerksom på verden rundt seg at de ikke kjenner igjen sitt eget ståsted i forhold til det de hører og ser. En følelse av avmakt. Med realistisk vurdering, gjerne sammen med venner, begynner de å søke etter snarveier for sitt livsløp for å oppnå lykke. Det finnes nok av rollemodeller i alle kjønn, der de ser lykken blomstre med statussymboler, som klær, smykker, biler mm.
Det er nå! foreldre, skole og fritidsmiljø må forstå at de må samarbeide med ungdommene, i en vanskelig tid, for å veilede til gode valg og bygge tillit.
Min erfaring med ungdom er bl.a. som lærer i videregående skoler, 1. og 2. trinn. Jeg var av de lærere som lykkes som lærer. Av elevene ble jeg kåret til «skolens lærer/klassestyrer».
Ved skolestart er lærers – og klassestyrer viktigste oppgave å skape et trygt læringsmiljø, basert på åpenhet, toleranse, likeverd og likebehandling.
Etter jeg hadde presentert meg selv og min fortid var det elevenes tur. Jeg oppfordret de til å si langt mer enn navnet sitt, f.eks. noe om bosted, familie og fritidsaktiviteter. For de som var språklig svake hjalp jeg med en gjentakelse. Vi var nå i ferd med å skape et tillitsforhold elevene imellom og mellom lærer og elev. Det kunne gå 2 skoletimer, men det var en god investering i «åpenhet og tillit».
Deretter var det min tur for å orientere om hvordan vi ville ha det i klassen. Elevene skulle ha medvirkning i den prosessen. Jeg gikk imellom radene av pulter, mens jeg orienterte, spurte enkelte elever, fikk meninger fra noen, -og ikke minst øyekontakt med alle. Det ble og rom for litt spøk og latter. Jeg orienterte om at vi nå hadde laget innholdet i en muntlig avtale der elevene lovet å behandle hverandre og lærere med respekt, med gjensidighet fra lærer. Videre gjentok jeg hovedpunktene.
Første skoledag gikk med til dette, nemlig å begynne med å skape en skoleklasse med noen viktige rammebetingelser. Få elevene til å føle tilhørighet. Til felles aktiviteter med andre klasser i påfølgende dager, stilte vi som en relativt etablert klasse.
Inspirasjon:
Elevene må forstå emnet eller det som gjennomgås i faget for å bli inspirert til aktiv deltagelse.
Videre må elevene forstå nytteverdien av å forstå emnet. Det er et ansvar lærer må bære. Som lærer hadde jeg en fordel i den situasjonen ved at jeg kunne bruke eksempler fra næringslivet, en erfaring over mange år fra lærling til toppleder. Det gjorde det og lettere for meg å prioritere emner fra læreplanen i forhold til nytteverdi.
Den viktigste inspirator for elevene er læreren.
Der nest at lærer medvirker til at elevene kan bli inspiratorer for hverandre.
Jeg la veldig stor vekt på å få med alle fra start i de fag jeg hadde. Mestringsfølelse i faget er en viktig forutsetning for å bli motivert til videre arbeid i faget, samt å søke etter nye oppgaver og utfordringer.
Ros for god innsats er like viktig for motivasjon som ros for gjennomført arbeide.
Nivå-deling:
Elevene er ikke en homogen masse når det gjelder kunnskaper, evner og modenhet. Noen har lettere for å lykkes i enkelte fag enn andre samtidig som læringsevnen kan være forskjellig av ulike årsaker, f.eks. språkvansker.
Det var tillatt for klassestyrer å organisere nivå-deling i klassen. Det var til elevenes beste å komme seg gjennom en trinnvis forståelse i enkelte fag. Jeg hadde et klart mål om at ingen skulle måtte trekkes ut av klassen for ekstra undervisning. Det ble arbeidsomt for meg og elevene, men bra for alle. Vi mestret det!
Jeg viser til boken jeg har skrevet innen emnene: Inspirasjon, motivasjon, måloppnåelse og søken etter nye utfordringer.
Boken har jeg kalt KVANTESPRANGET. Den er om meg fra barndom til i dag. Der forteller jeg om hvor viktig det var for meg å treffe på, -eller søke etter mennesker, som var Inspiratorer for meg.
Hilsen Bjørn.
