Lærerens rolle i klasserommet
Artikkelen er skrevet med erfaring som lærer og klassestyrer ved forskjellige linjer i videregående skoler, samt erfaring fra adskillige leder- roller i næringslivet.
Vedlagt er kopi av min henvendelse til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med lovendringen, der lærer fysisk skal kunne korrigere elever med avvikende adferd, som er skrevet med erfaring fra eget klasserom og deltakelse i konfliktråd. Jeg foreslår der en løsning, hvor andre enn lærer eventuelt henter elev ut av klasserommet og tilbyr et alternativ, samt kontakter pårørende.
Læreren må innta lederrollen
Læreren må være lederen i klasserommet, m.a.o. Læreren må innta lederrollen, men og stimulere til elevdemokratiet, der følelse av tillit og medvirkning må fremmes.
Læreren må innta den rolle som forventes av han/hun, ut fra ulike situasjoner, for å nå læringsmål, for å bidra til et godt læringsmiljø, bidra med inspirasjon, ta hensyn til ulikheter i elevmassen, at alle blir sett og hørt, sørge for anti-diskriminering og bidra til et godt emosjonelt klima i klassen – for å ha nevnt noe.
Det hører og med til lærer-rollen å formidle meldinger fra skoleledelse med nødvendig lojalitet og meddele inspirasjon fra kollegiet for øvrig.
Med en pedagogisk utdanning og/eller erfaring fra klasserommet, kjenner vi til hvor komplisert det kan være å være en god lærer for alle. I tiden er situasjonen at mange uten formell kompetanse arbeider i klasserommet. Jeg har vært bekymret for elevene i naborommet der den tilsatte ikke har tilstrekkelig rolle-forståelse, -eller at nødvendige forpliktelse for «lærergjerningen» ikke er fundamentert, om det kan være et dekkende begrep. Det har blitt bekreftet ved at elevene f.eks. gjerne kom til friminutt 15 min før tiden.
Det skal sies at det og er i arbeid mange dyktige lærere uten formell lærerutdanning.
Synonymt med et orkester er læreren dirigenten i klasserommet. Læreren må ta i bruk faglige -og metodiske kunnskaper for å få undervisningen tilpasset elevenes ståsted og stå i det den tid undervisningstiden varer, vanligst 45 min. På samme måte som dirigenten av orkesteret må kunne noter og hvor i stykket de enkelte instrumentene skal komme til sin rett. Om lærerne ikke kan det som forventes, -og ikke fungere gjennom hele timen, vil det bli vanskelig å nå læringsmål. Tilsvarende gjelder for dirigenten gjennom hele verket. Og for lærere gjelder at ny time begynner om 10 minutter, kanskje i et annet fag!
«Umusikalsk» blir det om læreren ikke kan jobben
«Umusikalsk», til gangs, blir det om lærer skal kunne gripe tak i en elev, slik myndighetene nå har på trappene for å løse problemene med uro i klassen, hvilket jeg kommer til senere. Kanskje havner da læreri et basketak der flere elever kommer med. Jeg kom med et forslag til hvordan andre enn lærer kan bidra i så måte.
Alle forventer at rollen spilles
De fleste av oss går faktisk inn i en rolle der vi prøver å etterleve i forhold til hva vi tolker at det forventes av oss. Om vi gjør vår jobb tilstrekkelig bra kan vi bli rollemodeller for andre, f.eks. for elevene.
At det ble spilt en rolle er jeg ikke i tvil om. Jeg var annerledes hjemme eller i andre fora.
Kleskode og velstelthet, som del av hvordan en lærer bør fremstå i sin rolle.
De fleste vil si at valg av klær og utseende må være opp til den enkelte og henføres til personlig frihet. Det er jeg tildels enig i, men jamen finnes det grenser, sier jeg som er konservativ i valg av klær. Hvis vi husker hvordan våre lærere var kledd vil vi kanskje huske at de skilte seg litt ut fra elevene. I dag synes det viktig for noen å snobbe ned inntil det uakseptable. Er det en god grunn til å ned-snobbe i forhold til det? Det er vel hyggelig å kunne fremstå representativt når det er det mest naturlige. Som klassestyrer har jeg ved et tilfelle påtalt antrekket og alt som var påhengt i ansiktet til en lærer for mine elever i et fag jeg ikke hadde med dem. Mulig det er blant årsaker til at jeg er litt opphengt i det med antrekk, men hovedårsak er nok at jeg er litt gammel og «gammeldags».
Skoleledelsen vil ofte være rollemodeller for lærere i så måte. Der var det ymse.
Generelt mottar skolen ferre søkere til lærerstillinger enn tidligere, Om de høyner krav til kompetanse, får de ennå ferre. Til tider er det slik at skolen mottar det de betaler for. De har behov fôr innsparende tiltak. Innsparing går oftest ut over elevene. De pårørende, og det året elevene fyller 18 år, må følge opp og gå til topps i skolens organisasjon med klager.
Alle elever skal føle seg sett og hørt
Lærers/ leders plassering i klasserommet er av betydning for formidling av det faglige og kommunikasjon for øvrig. Med tradisjonell plassering av elever og lærer i klasserommet er det lettest å få øyekontakt for lærer-elev. Tolking av kroppsspråk hos elevene er svært viktig del av formidling og kommunikasjon.
Det er viktig at læreren «ser» alle elevene, -og hjelper alle til å delta i klasserommet for å bygge sosiale nettverk og trygghet. Vandringer i klasserommet i undervisning «samtidig å få elevene med» i kommunikasjon er virksomt.
Nylig traff jeg på en elev fra mitt siste kull på videregående skole. Hun sa til meg at hun ofte hadde tenkt på meg fordi «jeg så henne». En tilbakemelding jeg vil huske.
Læreren er veilederen -og skal skape gode holdninger og arbeidsvaner hos elevene. I det ligger og at elevene skal lære å holde avtaler og ellers være presise i forhold til det som forventes i det å ha en god adferd. Der må lærer være et godt eksempel. Rett og slett komme på jobb til timene gjennom hele dagen.
(Jeg viser òg til min artikkel om inspirasjon og motivasjon. Der er behandlet bl.a. oppstarten av skoleåret og senere nivå-deling i klassen som virkemiddel for å «få med alle»)
Arbeidsmiljøloven gjelder i skole og klasserom. Spesielt viktig er HMS, helse, miljø og sikkerhet. Lærer kan f.eks. aktivere uformelle funksjoner som verneombud mm, for å få en tilnærming av det som venter elevene senere., dvs Den tillitsvalgte elev kan utvide den tradisjonelle tillits- rollen. F.eks. en gruppe på 2-3 elever med formål å skape trivsel for alle.
Konfliktløsning, der partene føler at avgjørelser er rettferdige
Konfliktløsning lærer-elev, elev-elev:
Hovedregel bør være at eventuelle mindre konflikter er løst før eleven går fra skolen. Om nødvendig bør det avsettes tid til det – av hensyn til involverte. Få en riktig versjon om saken fra partene før drøfting av aktiv problemløsning. Finn en rettferdig løsning og begrunn valget. Vis respekt for partene ved at de får nødvendig tid til å uttale si sak. Bruk den tillitsvalgte som megler om mulig. Lærer (og elev) må vurdere om den aktuelle hendelse er av en alvorlighetsgrad, slik at pårørende eller skoleadministrasjonen må informeres eller delta i samtaler og konfliktløsning.
I Kunnskaps -og undervisningsdepartementet mangler de minst en lærer i komiteen. Det er essensielt å kunne se for seg konsekvenser av pålagte eller foreslåtte handlinger overfor elever.
I forbindelse med Departementets diskusjoner om hvor langt lærer skal kunne gå ved fysisk kontakt med elever for å irettesette -eller gjenvinne og opprettholde ro og orden i klasserommet, fant jeg det riktig å sende følgende bekymringsmelding til Kunnskapsdepartementet:
Lærerens rolle og Autoritet i klasserommet må ikke endres ved at lærer skal kunne gripe tak i elever.
Til de det gjelder i Kunnskapsdepartementet:
Læreren skal ha ansvar for det meste i klasserommet. For å mestre oppgaven er det en forutsetning at vedkommende har/ har opparbeidet Autoritet gjennom demokrati og tillit. Det er viktig at konflikter løses på gode måter slik at Autoriteten hos lærer opprettholdes.
Å gripe tak i en elev tilhører ikke lærerrollen i vår tid, selv om intensjonen kun er å leie eleven ut av klasserommet. Om læreren gjør dette mister vedkommende sin rolle -og autoritet som lærer. Situasjonen kan eskalere feks ved at flere elever «melder seg på». Det er grunn til å tenke på HMS for både lærer og elever.
I de fleste tilfeller vil nok eleven følge godvillig med, men hvor skal eleven ivaretas? De har krav på en kvalitativ undervisning utenfor klasserommet -og pårørende må kontaktes.
Hvor lenge skal lærer være borte fra klasserommet?
Lærer må først advare eleven om at adferden vil medføre at han/hun vil bli hentet fra klasserommet om ikke adferden endres og gjøres oppmerksom på at andre elever ikke får den undervisning de har krav på. «Trussel om å bli hentet» kan virke preventivt for å fortsette uakseptabel adferd.
Om lærer endelig vil ha en elev ut av klassen må det gjennomføres av andre enn lærer., feks andre i skolen med mindre undervisningsplikt og nødvendig autoritet, som ass rektor og sosial-lærer. De kan hente eleven i klassen, ivareta eleven og foreta nødvendige organisatoriske tiltak. Det må foreligge en overordnet instruks om det og om hvilket tilbud eleven skal få utenfor klasserommet.
Ellers havner det hele hos læreren.
Jeg skriver dette med bakgrunn som bla lærer og med mange års erfaring og suksess i klasserommet på videregående skoler.
Mvh. Bjørn R Eng.
Pensjonist og forfatter.
Kommentar:
Kommentar: Jeg tror de svarte med å takke for innspillet. Det varte, og det rakk, før det kom noe endelig fra Departementet om løsning. Lovendringen medførte vel at lærer kunne gjøre fysiske grep på eleven hvis formålet var å bedre læringsmiljøet for klassen, uten spesifikk instruks.
En helhetlig handtering av situasjonen med instruks hjemlet i Opplæringsloven uteble, slik jeg opplevde det, men tar forbehold om det.
————
Jeg har henvist til min bok Kvantespranget for ytterligere lesning om inspirasjon og motivasjon, -og i videregående skole, samt at jeg anbefaler å se denne artikkel i sammenheng med min artikkel om inspirasjon og motivasjon, der undervisning er inkludert.
Som best jeg kan
Bjørn R Eng.
