Bakgrunn for min bekymringsmelding til de respektive Departementene var at det kom varsel om at Au Pair-ordningen ville bli avsluttet i 2024.
Jeg opplevde at avgjørelsen ikke ble tatt på et kunnskapsbasert grunnlag, -og ville få uheldige konsekvenser for en allerede underbemannet helsesektor innen pleie og omsorg. Politikere fant at Au Pair- personer ofte ble utnyttet ut over instruks, og at de ble benyttet av norske hjem med over middels inntekt.
I samme tidsrom, 2003-2004 opplevde min kone, som var pleietrengende og jeg at vi mottok for mye ufaglært pleiepersonell via det pleieselskaper vi hadde engasjert. Årsaken var at det var knapphet på faglærte helsearbeidere. Vi hadde flere års erfaring i bruk av pleiere 2/24/7, som var utdannet sykepleiere i eget land og blitt helsefagarbeidere via Au Pair ordningen, med senere skole og praksisplass, samt at flere fullførte fullverdig sykepleierutdanninger. Det var suksess!
Etter å ha opplevd hva gode pleiere kan bety i en vanskelig livssituasjon, ble vi frustrerte over at noen, uten den erfaringen, fant det best å avslutte ordningen. Vi fant det riktig å tilskrive Departementene.
Vesentlig var det at de kommende pleierne lærte norsk i Au Pair stillingen hos en familie, oftest en barnerik familie, og på kurs. De tilegnet seg norsk kultur i arbeids – og i opplæringsperioden. De tok seg av husarbeid og barn. Bonus for barna var at de kunne lære engelsk og at de ikke var alene i hjemmet. Bonus for foreldrene var at de kunne påta seg mer i deres arbeidssituasjon.
Treffsikker intergrering!
Grunnen til jeg fremmer Au Pair- ordningen her, etter at myndighetene avviklet ordningen på et ikke-faglig, -ikke saklig og med tverrpolitisk uenighet, er med håp om å kunne påvirke en senere gjenoppretting av ordningen, med endret -og mindre snevert politisk syn. Å få pleiere som behersker både engelsk og norsk, samt har grunnleggende holdning til omsorg og forsvarlighet i pleien, ja, det er slik det skal være.
Til:
ARBEIDS OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET med kopi til HELSEDEPARTEMENTET.
(Jeg mottok snart svar fra Helsedepartementet at de hadde sendt henvendelsen min uten kommentar til Arbeids -og inkluderings departementet. Jeg hadde vært mer tilfreds om beskjeden fra Helse til Arbeids hadde inneholdt en betenkning om å avslutte ordningen).
Emne: Bekymringsmelding vedrørende avslutning på Au Pair ordningen
Til: Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol.
Dere avvikler Au Pair ordningen, som er en vesentlig kilde til arbeidskraft av helsefagarbeidere og sykepleiere. Beslutning om avvikling må være tatt på sviktende grunnlag.
Jeg har vært pårørende for min kone med ALS, som har hatt mest filipinske helsefagarbeidere hos oss i hjemmesykepleie i ca 7 år. 2-3 av de tar nå tilleggsutdannelse for å bli Sykepleiere og flere har sluttet hos oss og begynt som sykepleiere etter bestått utdannelse.
De var utdannet som sykepleiere i eget land og kom til Norge via Au Pair ordningen.
Vertsfamilien sørget for flybillett, kost og losji, samt NORSKKURS for at de senere skulle kunne få arbeid som helsefagarbeidere -og til og med reisekort for at de skulle kunne besøke venner. De fikk utbetalt 6-7000.- pr mnd. Få norske har så mye i lommepenger!
De forteller at de som AuPair sendte NOK 1-3000 pr mnd hjem til familien på Filippinene. (voksen arbeider på Filippinene tjener i følge de tilsvarende ca NOK 4000.- pr mnd, etter 9 timers dag).
DE, (6 stk til nå) FORTELLER MEG AT DE HADDE DET BRA HOS SINE VERTSFAMILIER HER.
Som AuPair lærer de norsk kultur. Det medvirker bla til at de fungerer godt sosialt og som arbeidskollega, noe vi erfarer ved å ha de som helsefagarbeidere og ikke minst omsorgsarbeidere i vårt hjem i ca 7 år.
De kan og gå på norskkurs i eget land. De forteller at det koster ca NOK 60.000.- for 2 semester, noe bare de rikeste der kan betale.
HADDE DET IKKE VÆRT FOR AU PAIR ORDNINGEN HADDE DET NOK VÆRT FERRE HELSEFAGARBEIDERE I NORGE.
Pasienten, Trude hilser via sitt bokstavpekebrett.
Mvh. Bjørn R Eng.
Pårørende, bla pensjonist og forfatter av bla bøkene «Pasient -og pårørendes opplevelser i møte med helsevesenet».
Vi mottok svar der de viste til at Norge har andre ordninger for arbeidsformidling.
Vi synes ikke det var et tilfredsstillende svar, så vi argumenterte på nytt:
Sv: Svar på brev om au pair-ordninga:
Hei. Viser til program på Dagsnytt 18 i ettermiddag:
Kommunene overbyr hverandre med tilleggsytelser til lønn for helsepersonell!
Det er i andre sammenheng angitt at helsevesenet mangler tusenvis av sykepleiere og helsefagarbeidere.
Senere i samme program tar politiker B. Hogsrud opp problemer med bemanning og (vold) i sykehjem.
Mitt svar til nevnte er at helsevesenet trenger alle gode hender!
Det er ikke noen tilfeldige helsefagarbeidere og sykepleiere som har kommet via au-Pair -ordninga. Gjennom syv år med mottak og turn-over av helsefagarbeidere i vårt hjem vil jeg anslå at vi har hatt ca 25 stk som har kommet til oss via au Pair -ordninga, blitt helsefagarbeidere og senere tatt arbeid i andre sykehus og sykehjem. Det er bare hos oss. Ved opphør her kommer det ytterligere 8-10 helsefagarbeidere til andre.
Dere BØR mene at alle kilder til personell er gode kilder-og ekstra gode kilder om de ved au Pair -ordninga gjør at de er gode i norsk. Vi har og hatt personell som har kommet på andre måter med så dårlige norskkunnskaper at det har blitt problematisk med forsvarlig pleie.
Av deres svar synes det for meg at dere er villige til å se bort fra behovet for helsepersonell for å tilfredsstille riktigheten av å avvikle au Pair -ordninga. Faglige fakta bør prioriteres i tilfeller som dette.
Det er viktig at Dere har et reelt beslutningsgrunnlag i så viktige saker. Ellers svikter jo dømmekraften.
Deres og andres svar i første avsnitt om at «vi har andre ordninger for arbeidsinnvandring til Norge» - er uvesentlig i denne sammenheng.
Jeg hadde ikke forventet svar, men når jeg først fikk det med et slikt innhold, da fant jeg det riktig å kommentere det - med inspirasjon fra Dagsnytt 18 i dag.
Takk for meg.
Mvh. Bjørn R Eng.
AI-oversikt:
Ja, au pair-ordningen i Norge er opphørt. Regjeringen besluttet å avvikle ordningen, og endringene trådte i kraft i løpet av våren 2024
.
Utlendingsnemnda (UNE) + Her er hovedpunktene:
- Stans i nye søknader: UDI sluttet å ta imot nye søknader om au pair-tillatelse fra 15. mars 2024.
www.udi.no
- Eksisterende avtaler: De som allerede hadde en gyldig au pair-tillatelse da endringen kom, kan fullføre sin avtaleperiode, men det er ikke mulig å fornye tillatelsen utover to år.
www.udi.no +1
- Årsak: Regjeringen oppga at ordningen var omstridd og at det var behov for å avvikle den.
Regjeringen.no +1
Det er med andre ord ikke lenger mulig å søke om å få en ny au pair til Norge.
Mine kommentarer:
Det siste er en bekreftelse på at ordningen opphørte 15.04.24. Det er gode grunner til å revurdere avgjørelsen og gjenopprette Au Pair- ordningen. Slik jeg ser det, er Au Pair- ordningen en trygg og målrettet ordning for rekruttering av bl.a. helsepersonell. Uten diskriminering av andre, vil jeg, som eksempel, nevne at filippinske sykepleiere i eget land har 4 års utdannelse inkl praksis før de kommer til Norge i en Au Pair ordning, for deretter å utdanne seg i Norge, først i norsk for å bli helsefagarbeidere og senere event utdanne seg til autorisert sykepleier.
Det er greit at vi som borgere kan melde fra om uenigheter.
Jeg viser til mine bøker: Pasient – og pårørendes opplevelser i møte med helsevesenet. Det er henvist til bok 3, men bok 1 og 2 er og relevante, da vi begynte med pleiere med dårlig kunnskaper, men det ble bedre fra 2019, med helsefagarbeidere, som kom til Norge via Au Pair-ordningen.
Der kommer jeg ofte inn på betydningen av gode pleiere i min kones pleie hele døgnet i 7 år -og hvor vanskelig det kan bli om pleiere ikke har nødvendig kompetanse for å utføre omsorgsoppgaver.
