AKTIV PROBLEMLØSNING
Hva er forskjellen på å ha et problem eller å ha en utfordring? Jeg har registrert at begrepet utfordringer er en mer moderne måte å uttrykke at man står foran vanskeligheter, som før eller siden må løses. Videre at begrepet utfordringer er mildere enn begrepet problemer. I tillegg kan man tolke det slik at det ikke haster like mye å få løst utfordringene. For å fortsette litt i samme terminologien: Det kan ende problematisk om en sak defineres som en utfordring i stedet for et problem. Fordi det kan resultere med at utfordringen egentlig var et problem og at det skulle vært løst ved prioritering.
Det kan være godt å bruke begrepet utfordringer. «Da kan man gå til oppgavene med mer senkede skuldre». Det gir liksom større frihet i progresjonen med begrepet utfordring enn å løse et problem.
«Hvis noe er et følt problem, kall en spade for en spade og begynn å løse problemet snarest».
MED AKTIV PROBLEMLØSNING MENER JEG HANDLING MED FORMÅL Å FÅ GJENNOMFØRT OPPGAVENE, FÅ ORDEN PÅ KAOSET ELLER FØLELSE AV KAOS, OPPNÅ STØRRE GRAD AV TILFREDSHET, SOM IGJEN GIR BEDRE MENTAL BALANSE OG Å FÅ MER POSITIV ADFERD, SLIK ANDRE VIL OPPFATTE DEG.
Man kan si at aktiv problemløsning kan henføres til 2 av mine emner, nemlig til inspirasjon og motivasjon etter mestring av utfordringen og på den annen side, til helse etter å ha fått orden på kaoset om det er problemet.
PRIORITERING er en viktig del av aktiv problemløsning. Beslutningsdyktighet kan være gull å inneha, både i privaten og på jobb, da helst i kombinasjon med faglig dyktighet. Beslutningsvegring kan være et utrykk for usikkerhet, men og et uttrykk for ansvarlighet, evner til å vektlegge innvirkninger av faktorer og f.eks. være mer konsekvens-orientert.
Prioriteringer og beslutninger kan ofte være vanskelige, men bør etterstrebes for å unngå STRESS, som er årsak til mange sykdommer, emosjonelle tilstander og uheldige adferdsmønster, overfor deg selv og din omverden.
Ledere, blir oftest de som vet -og har erfart, at de beste problem-løsninger kommer fra en interessert gruppe. Det gir engasjement og er skapende for miljøet. En «åpen struktur» tåler en «prøve -og feile analyse og eksperimentering. Kan gi konkurranse fordeler og i hjemmet gir større engasjement for fellesskapet.
Følelse av medvirkning skaper tillit, motivasjon og deltakelse. Ja, kanskje mestringsfølelse.
Om det er en formell beslutningstaker samles resultatet og styringsrett opprettholdes.
Og til slutt: Ikke glem humoren!
Bjørn R Eng.
