Diagnostisering og forslag til behandling ved hjelp av AI.
Forsøk på å gi en fremstilling av eget sykdomsbilde, egne vurderinger, egne tiltak og egne konklusjoner, samt bekreftelser fra AI.
Bjørn Rolf Eng. April 2026.
Symptomer: Ved gange: Svimmelhet, ustøhet, kortpustet, tåler bare begrenset muskelaktivitet ad gangen. Til tider kommer attack-følelse.
Ved stillesittende: ingen symptomer.
Ca 50% av eldre har førstnevnte udiagnostiserte symptomer, selv etter konsultasjon i primærhelsetjenesten, slik jeg har forstått dem. De må fortsatt være «gamle og svimle».
De måleverdier jeg nevner nedenfor vil kunne være svært situasjonsbetinget. Videre
burde måleverdier vært registrert i et døgn for å bedre beslutningsgrunnlag med tanke på
riktig diagnostisering og behandling. Manglende kompetanse hos meg benevner jeg med «slik jeg forstår det».
Etter jeg har deltatt i diverse undersøkelser og utredninger i primærhelsetjenesten og i
spesialisthelsetjenesten har jeg ikke fått svar eller diagnoser, slik jeg har ønsket. Og
dermed ikke en foreskrevet behandling. Hverken i offentlig eller privat helsetjeneste,
etter å ha benyttet de.
Ved bruk av egne kunnskaper har jeg prøvet å sette ting i system og gjort egne tiltak, dels
ved å tilegne meg mer kunnskap og gjort eksperimentelle tiltak. Det har, step by step,
ført til konklusjoner. Mine konklusjoner har jeg etter-prøvet med KI / AI og mottatt
bekreftelser på mine resonnementer og konklusjoner. Her gjelder ordtaket: «Som du spør-får du svar». Dvs at du må ha noe kjent i begrepsbruken, slik at AI har noe å resonnere og søke etter. Videre må man prøve å legge litt korrekthet i språket, i forespørselen.
Her legger jeg frem symptomer og en tilsynelatende enkel løsning, for så å gå gjennom
alle resonnementer og tiltak nedenfor:
Tidligere diagnoser, 7-10 år tilbake: søvnapné og Kols grad 2. Utstyr og medisin: C-papp
for søvnapné og inhalator for utvidelse av alveoler. Bronkyll og forstøvet saltvann for
slimløsing i lunger. Kols er betegnelse for flere lungelidelser og konstatert ved spirometri
utrykt med %- vis ytelse, i forhold til det normale for alderen.
Det jeg har kalles lungeemfysem. Den er inflammatorisk. For å dempe den «betennelsen» inntar jeg daglig
3,5-4,0 dl. Granateplejuice, som virker svært antiinflammatorisk, er egenprodusert med
saftsentrifuge.
Mr/Ct? med 2 års mellomrom viste at det ikke var videre utvikling av
sykdommen, men det kan endre seg. Granateplejuice er effektiv og på andre
sykdommer, som f.eks. eksem, artrose og revmatiske sykdommer. (Se SOMA, 12
virkeområder for granateple).
Symptomer pr nå pga at det kommer lite oksygen til musklene: I bevegelse
kan oppleves ustøhet og etter en tid i gange oppleves tydelig muskelsvakhet og noe
stivhet, mest fra hoften og ned. Som forfatter og pensjonist merker jeg lite i sittende
stilling hjemme, eller f.eks. i bil.
Den endelige konklusjon om årsak til sykdomsbildet er at jeg har endret puste-
mønster med årsak i bruk av C-papp. Ved redusert evne til å få tilstrekkelig med luft, pga
kols grad 2, har jeg delvis eller til tider hyperventilert. Det har medført at min
pusterefleks er «innstilt» på feil nivå. Dvs at refleksen har tilpasset seg til å «be om innpust» utløst av et lavere CO2 nivå enn hva kroppen trenger, bl.a. for å tilfredsstille Bohr-effekten.
Ved å gi AI de fakta (og antagelser) jeg hadde kommet frem til, fikk jeg enkle
svar tilbake: (sammendrag av meg) Du må overstyre egen pusterefleks ved å
ta langsomme dype pust, og gjerne gjennom nesen, inntil kroppen
aksepterer et høyere CO2- nivå igjen. Over tid vil da pusterefleksen innstille
seg på (ny) normaltilstand.
Min erfaring med det: Utfordringen med redusert pusting for å oppnå høyere
CO2 verdi i blodet, er den trangen man føler for behov for av mer oksygen.
Jeg løser det med å fylle lungene av og til og lar luften sige ut gjennom nesa.
Etter en time med dypere, langsommere pust og gjennom nesen, kunne jeg
registrere at blodårer på hender blir utvidet og blir tydeligere, et tegn på økt
mengde CO2 i blodet, slik jeg har lest det.
Mine og andres utredninger:
Hyppige, egne målinger av oksygenmetning i blodet viser ca 94-95. Det er tilstrekkelig for
nødvendig forsyning av oksygen, men jeg opplever sviktende overføring an oksygen til vev
og muskulatur med konsekvens at jeg blir fort sliten.
I primærhelsetjenesten er det uvanlig at det måles CO2 eller pH i blodet. Det kan være årsak til at mange eldre går hjem uten diagnose om de har symptomer jeg nevnte innledningsvis.
Målinger av blodgasser i arterieblod ble foretatt 2 ganger av det offentlige og måling av
kun CO2 ble foretatt hjemme ved måling på øreflipp, med prof utstyr. Formålet med
måling av blodgass var å få frem verdier av pH og CO2 i blodet. De målte verdier fra
første utredning ved off sykehus i 2021viste med all tydelighet at jeg hadde såvidt lav
CO2 etter belastning at det var snakk om Hypokapni, om det er en CO2 verdi man har
over tid. 2 leger kom bare ikke til den konklusjonen. Jeg var jo der fordi jeg hadde
ubehagelige symptomer daglig. Det ble heller ikke nevnt noe om behandling.
Om pH stiger samtidig og blir ved, f.eks. til 7,5 kan diagnosen endres til: Respiratorisk alkalose.
Til tider har jeg opplevd forsterkede symptomer, som varmefølelse , trykk i kroppen og
synlig innsnevring av blodårene, av meg kalt attack. Jeg innbiller meg at jeg da endrer
diagnose fra Hypokapni til Respiratorisk alkalose, men at bikarbonat, med buffervirkning
regulerer pH i blodet til akseptabelt nivå. Inntil videre må jeg tro at inntak av Kaliumklorid styrker
HCO3, bikarbonat, som nevnt i dokumentasjon fra OUS, men jeg er nysgjerrig på
medisin med mulig påvirkning til økning av utskillelse av bikarbonat fra nyrene.
I 2021 viste CO2 måling med belastning < 4,0 måleenheter, mens normalt er 4,5 – 6,0,
men belastning ble ikke nevnt. kilde: med leksikon. Det burde blitt registrert som
betydelig avvik, med anbefaling om tiltak. pH i arterieblod var ved første måling 7,43 og siste måling i 2024, 7,46. Normalt for arterielt blod er 7,45. (For å ha nevnt det så vil veneblod ha pH på ca 7,35 pga at
borttransport av CO2 i vandig oppløsning danner karbonsyre.)
For å styrke bikarbonatet tar jeg 1 tablett kaliumklorid pr dag. Kilde: OUS,
indremedisinsk dokument. Slik jeg forstår, produseres HCO3, bikarbonat i nyrer etter
behov. Det finnes medisiner for å stimulere til økt utskillelse av bikarbonat, om behov,
men medisinen er lite selektiv, slik jeg forstår det. Mulig er det årsak til at fastlegen ikke
har besvart min forespørsel om å prøve den medisinen.
For lav CO2 over tid blir diagnostisert som hypokapni. Det er en katastrofal tilstand, som
reduserer levering av oksygen til muskulaturen. En viktig effekt, Bohr-effekten, krever at
det må være tilstrekkelig CO2 (4,0-6.5) til stede for at oksygen skal frigjøre seg fra
hemoglobinet og bli hjulpet til levering i muskler og vev, faktisk av CO2. (Christian Bohr
av 1904)
Ved for lavt innhold av CO2 vil blodårene trekke seg sammen. Det og bidrar negativt til
oksygentilførsel. Uten belastning har jeg målt CO2 til å være så lavt som ca 3,5.
Da har jeg konkludert med at den nødvendige Bohr-effekten er svekket hos meg.
Konsekvens er at jeg mottar for lite oksygen til muskler i arbeid og jeg får en såkalt
anaerob* forbrenning, som resulterer i opphopning av melkesyre. Det kjennes slik ut da
jeg blir stivere i muskulaturen enn før sykdom inntraff. Da er det om å gjøre å ha en vel
fungerende ATP- funksjon, som kan omdanne avfallsstoff i cellene, til borttransportable
stoffer.
D-ribose er viktig energikilde i cellene, energi for ATP-funksjonen og kommer fra
nedbrytning av glukose. Jeg tar daglig D-ribose som kosttilskudd. Kosttilskuddet går ikke
veien om glukose, men direkte inn i cellen. På den måten ønsker jeg å sikre at cellene bli
kvitt avfallet uten forsinkelse.
*anaerob betyr egentlig helt uten oksygen. Jeg antar at begrepet fakultativt -eller
tilnærmet anaerob er mer presist, da det sannsynligvis vil være noe oksygen til stede.
Ifølge faglitteratur er det normalt at pH stiger noe når CO2 faller. Variasjon i verdiene er
noe situasjonsbetinget. Videre vil HCO3, bikarbonat i blodet virke som en buffer med
formål å holde PH nogenlunde konstant. Heldigvis. (Jeg har erfaring fra
næringsmiddelindustrien der avvik i pH i kjøttråvarer kan endre forventet -prosess og
produktkvalitet. Det er ved lave temperaturer. Ved normal kroppstemperatur ser jeg for
meg at biokjemiske prosesser utenfor normal pH kan få svært uheldige konsekvenser.
Bjørn R Eng.
